Spinal stenose symptomer, årsaker og behandling

Spinal stenose er en tilstand der ryggmargskanalen eller nervelommene i ryggen blir for trange. Når nervene får for liten plass, kan det gi smerter, nummenhet, svakhet og redusert funksjon i armer eller bein. Tilstanden rammer oftest middelaldrende og eldre, og henger ofte sammen med naturlige aldringsforandringer i ryggen.

Hos mange utvikler plagene seg gradvis over flere år. I starten kan symptomene være milde og bare komme ved lengre gåturer eller tyngre belastning. Etter hvert kan hverdagslige aktiviteter bli krevende. Tidlig utredning gir ofte bedre muligheter for å tilpasse behandling og bremse funksjonstap.

Hva er spinal stenose og hvorfor oppstår det?

Spinal stenose betyr innsnevring av ryggmargskanalen eller åpningene der nerverøttene går ut av ryggraden. Ryggraden består av virvler, mellomvirvelskiver, ledd og leddbånd som sammen danner en beskyttende kanal rundt ryggmargen og nerverøttene. Når strukturer rundt denne kanalen blir tykkere eller endrer form, blir plassen for nervene mindre.

Den vanligste årsaken er aldersrelaterte slitasjeforandringer:
– Mellomvirvelskivene mister vanninnhold og høyde, og kan bule bakover.
– Små ledd bak på ryggvirvlene kan få forkalkninger og påleiringer.
– Et bånd som heter ligamentum flavum kan bli tykkere med årene.

Summen av disse forandringene gir mindre plass til nervene. Særlig nakken (cervikal del) og korsryggen (lumbal del) er utsatt. Når innsnevringen sitter i nakken, kan ryggmargen selv komme i klem. Når innsnevringen sitter i korsryggen, rammes ofte nerverøttene som går til beina.

Noen har også økt risiko på grunn av:
– Medfødt trang ryggmargskanal
– Tidligere skader eller operasjoner i ryggen
– Artrose (slitasje) i ryggens små ledd
– Uttalte skivebukninger eller prolaps

Selv om mange får strukturelle forandringer i ryggen med alderen, er det ikke alle som får symptomer. Plager oppstår først når nervene faktisk kommer under trykk over tid.

Symptomer fra nakke og korsrygg

Symptombildet varierer med hvor trangheten sitter, og hvor alvorlig den er. To hovedområder peker seg ut: nakken og korsryggen.

Når trangheten sitter i nakken, kalles tilstanden ofte cervical spinal stenose. Da kan man se symptomer som:
– Nummenhet og prikking i hendene
– Redusert finmotorikk, for eksempel vansker med knapper eller små gjenstander
– Kraftsvekkelse i armer eller hender
– Følelse av ustøhet når man går
– Smerter i nakke, skuldre eller armer

Nakken rommer både ryggmargen og nerverøtter. Når ryggmargen klemmes over tid, kan det gi mer omfattende funksjonstap. Derfor bør symptomer som ustø gange, tydelig nedsatt håndfunksjon eller rask forverring vurderes raskt av spesialist.

Når trangheten sitter i korsryggen, får mange et mønster som kalles claudicatio spinalis. Typiske kjennetegn er:
– Smerter, tyngdefølelse eller svakhet i ett eller begge bein ved gange
– Økende plager jo lenger man går, ofte tvunget til å stoppe
– Lindring når man bøyer seg fremover eller setter seg på huk
– Mange kan sykle langt, men bare gå korte distanser før smertene kommer
– Nummenhet eller tretthetsfølelse i lår, legger eller føtter

Dette mønsteret skiller seg fra blodåresykdom i beina ved at symptomene ofte bedres raskt når korsryggen bøyes fremover. Mange opplever også mindre plager oppoverbakke enn nedover, fordi ryggen da står mer fremoverbøyd.

I tidlige faser kan plagene være uregelmessige og komme og gå. Etter hvert blir gangdistansen ofte kortere. Ubehandlet kan dette føre til at man gradvis tilpasser livet til et lavere aktivitetsnivå, med mindre turer, færre sosiale aktiviteter og mer stillesitting.

Utredning og behandlingsmuligheter

Når symptomer tyder på spinal stenose, anbefales en strukturert utredning. Legen vil vanligvis:
– Gå gjennom sykehistorie og funksjon i hverdagen
– Undersøke kraft, sensibilitet, reflekser og gange
– Vurdere ryggbevegelighet og smerteutbredelse

For å bekrefte diagnosen og kartlegge graden av tranghet, brukes ofte MR av nakke eller korsrygg. MR gir gode bilder av både nerver, skiver, leddbånd og benstrukturer. I noen tilfeller suppleres dette med CT, spesielt dersom man vurderer kirurgi.

Behandlingen avhenger av symptomer, funn på bildediagnostikk og hvor mye plager påvirker hverdagen. Mange kan hjelpes uten operasjon i første omgang, særlig ved milde til moderate symptomer:

– Tilpasset aktivitet, kortere og hyppigere turer
– Enkle øvelser for å holde ryggen i gang
– Smertestillende medisiner ved behov
– Fysioterapi med fokus på funksjon og ergonomi

Målet med konservativ behandling er å redusere smerter og holde deg mest mulig aktiv. Dersom gangdistansen blir svært kort, eller man får kraftsvikt, betydelig nummenhet eller tap av kontroll over blære/tarm, bør kirurgisk vurdering skje raskt.

Kirurgi ved spinal stenose har som hovedmål å gi nervene bedre plass. I korsryggen gjøres dette ofte gjennom et lite snitt i ryggen der kirurgen fjerner beinpåleiringer og tykt leddbånd som presser på nervene. Inngrepet tar vanligvis under en time, og mange kan reise hjem samme dag eller dagen etter, avhengig av helsetilstand og reisevei.

De fleste opplever:
– Rask bedring av gangdistanse
– Mindre utstrålende smerter i beina
– Gradvis økt aktivitetsnivå de første ukene

Smerter fra operasjonssåret og vevet rundt er vanlig i starten, men avtar ofte i løpet av 26 uker. Gode rutiner for smertelindring, forsiktig mobilisering og en trinnvis opptrapping av aktivitet er viktige elementer i etterforløpet.

Kirurgi innebærer alltid en viss risiko for komplikasjoner, blant annet blødning, infeksjon, blodpropp eller nerveskade. Risikoen er lav, men må tas på alvor og gjennomgås nøye i forkant. Erfaringen til kirurg og team har mye å si for både sikkerhet og resultat.

For personer som har fått påvist spinal stenose og vurderer utredning eller kirurgi, kan det være tryggende å snakke med et miljø som har lang erfaring med ryggkirurgi, moderne operasjonsstuer og godt opplegg for oppfølging. Oslofjordklinikken i Sandvika har slike tilbud, og mange velger å kontakte oslofjordklinikken for vurdering av ryggplager og behandlingsmuligheter.